on
1. september 2019

Se sammenhengen

Jeg klarer ikke henge med lenger. Tiden går så altfor fort og nå er vi i September allerede. Hvor blir tiden av? Hva får man ut av den? Jeg må helt ærlig si at skolestart og praksis, pluss jobb utenom har vært relativt hektisk og litt slitsomt. Selv om jeg ikke hadde en ordentlig ferie så var det likevell noen fridager på meg også. Så hverdagen kom brått og den kom hardt. Jeg gjør mitt beste for å holde humøret oppe, men når jeg blir sliten nok så klarer jeg ikke alltid å ha kontroll på tankene og de begynner å rase litt som de vil. Jeg vil ikke påstå at jeg har noe eksistensiell angst av noe slag, men jeg tar meg selv i å tenke over livet rett som det er. Hva jeg har opplevd og hva som garn påvirket meg til å bli den jeg er i dag. Veien har ikke vært enkelt og om jeg legger to og to sammen klarer jeg å finne en viss form for sammenheng mellom nå og da. I natt lå jeg å tenkte på sammenhengen mellom det å ikke ha en tilstedeværende far og den angsten jeg har i dag for å bli forlatt. Alt henger jo sammen på en måte. Jeg tillater meg selv å bare føle litt på det, bare la meg selv ha det vondt litt for og så la det gå. Jeg må nesten gjøre det sånn for å kunne gi slipp på det og komme meg videre. Det er sånn man vokser.

Sånn. Det var noen søndagstanker fra meg. Håper dere har hatt en fin helg og at dere er klar for en ny uke. Det er jeg og jeg går inn i den nye uken med friskt mot og positive tanker!

Forrige innlegg Neste innlegg

2 Comments

  • Christel

    ❤️

    2. september 2019 at 06:48 Reply
  • Legg igjen en kommentar til Christel Avbryt